På tampen av sommeren

Sommeren er straks over og det begynner å gå opp for meg at jeg ikke skal tilbake til Arendal. Det er både vemodig, men også veldig rart. Det hender jeg sitter på jobben å tenker at ”hmmm… her skal jeg være ut høsten og våren”. Jeg synes det er rat at jeg ikke skal tilbake til skolebenken. Plutselig står jeg på egne ben som nyutdannet vernepleier og skal selv ta etiske beslutninger og stå for mine egne meninger. Det er klart, på jobben har vi diskusjoner og samtaler om hva som er rett å galt å gjøre i ulike situasjoner, men det er rart å ikke ha en lærer som ”fasit” på hva man skal gjøre. Sjefen min Gorm sa til eg ganske tidlig etter at jeg hadde begynt at jeg måtte finne meg en mentor. En ansatt som jeg så opp til og som hadde de samme verdiene som meg. jeg er glad for å jobbe på et sted hvor de ønsker å være åpne om at det er lov til å ha ulike meninger, men glad er jeg for at post 1 har etter min mening er ganske høyt kompetanse nivå. Derfor er det ekstremt spennende for meg å jobbe på et sted som jeg møter så mange dyktige fagfolk. Ekstra gøy er at jeg føler meg veldig godt ivaretatt. De drevne sykepleierne er veldig interessert i hva jeg mener om ulike saker og ting. Da føler jeg meg veldig velkommen. Det er klart, jeg må være ydmyk og ikke tro at jeg alltid sitter på en fasit, for jeg har tross alt ganske lite erfaring innenfor psykiatri. Men de ansatte stoler på meg, noe jeg skjønte når jeg nå for andre gang har blitt satt opp som primærkontakt for en pasient. Første gangen sammen med ei kollega, men denne gangen alene. Da får jeg prøvd meg litt på å skrive behandlingsplan og greier. Det vil si at jeg setter opp hva vi ønsker at pasienten skal oppnå. Som primær er jeg ansvarlig for at det blir satt opp slike mål. Det er veldig spennende og det er mange som er villig til å hjelpe meg med jobben som primær, men det ser heldigvis ut som det går bra.

Nå ble det mye jobbgreier, men det er ikke så rart. Det er liksom det som tar store deler av tiden min akkurat nå. Jeg må også skyte inn at jeg også nå har fått en turnus som vikar. Da er jeg sikret jobb for en liten stund og jeg tar det som et godt tegn siden jeg også har søkt fast jobb. Blir spennende å se åssen det går.

Utenom jobb så har jeg hatt en del å gjøre. Det tok sin tid å flytte inn i ny leilighet, men vi trives fortsatt masse. Jeg har rukket å dratt på en leir i sommer. Dro på en interrail tur. Den gikk til Paris – Berlin – Amsterdam – København. Den var veldig vellykket og jeg ble litt overrasket over at Berlin var den byen jeg likte best. Det var stas med Paris også, da spesielt eifeltårnet, men det er noe annet med Berlin. Nå jeg jeg litt ekstra opptatt av nyere historie, så med tanke på andre verdenskrig så var Berlin full av minner fra denne tiden. Ellers har jeg og Inga hatt en liten innflytningsfest. De som kom var Truls Andre, Ingjerd, Bente med typen, samtidig som Tom-Eirik, Mari, Alexander, Svein-Tony og Ken Thomas stakke en tur innom. Ole og Martin rakk også å få med seg slutten før vi dro en tur ut på byen. I morgen skal jeg i bursdagen til Helene. Dette er noe jeg gleder meg masse til. Vi skal ha superhelt fest. Daniel skal da gå som Mario og meg som Luigi. Gleder meg ☺

Mye skjer på kort tid.

Da har jeg og Inga kommet i hus. Vel det vil si det er en liten stund siden, men jeg har bare ikke oppdatert bloggen siden jeg bodde i Arendal. Grunnen til det er at jeg har hatt veldig mye å gjøre og bloggen har ikke vært det jeg har hatt i tankene mest akkurat, men her kommer i hvert fall ett nytt innlegg.
Leiligheten har blitt kjempe bra. Vi stortrives i hverandres selskap og vi har det rett å slett knall. Jeg har i tillegg begynt i ny jobb. Er ikke fast ansatt, men det kan skje i fremtiden om det blir noe ledig. Uansett, jeg stortrives på jobben og er kjempe fornøyd med kolleger og alt. For de som ikke vet, så har jeg begynt på akutt psykoseenhet, post 1 på sykehuset i Tønsberg. Foreløpig så føler jeg at jeg virkelig har en plass i psykiatrien og det er utrolig spennende å være ute i arbeidslivet. Da er det også gøy å få positive tilbakemeldinger fra kolleger og sjefer ☺

28 juni fikk jeg besøk av Nina og Magnus. Det var kjempe koselig. Vi møtte Ellen som jeg og Nina ble kjent med i Tanzania og fro ut til ”verdens ende”. Etter det tok jeg, Nina og Magnus en tur i Tønsberg by for å se oss om. Da måtte jeg selvfølgelig vise Slottsfjellet. De var veldig fornøyde og jeg satte veldig pris på et besøk. Neste gang skal jeg besøke dem i Trøndelag.

Jeg har lenge hatt ett ønske om å få padlet kajakk. Dette fikk jeg endelig gjort i år. Jeg og Helene tok turen til Hajern som ligger i Hvittingfoss. Det er et vann som er utrolig fint. Vi ble regelrett ”spist opp” av mygg, men utenom det hadde vi en kjempe tur som jeg er glad vi tok. Et lite bad rakk vi også før vi kjørte hjem.

10 juli var den store dagen. Håvard og Marianne giftet seg i slagen kirke og hadde festen i Villa Møllebakken som er det gamle biblioteket i Tønsberg. Det var et kjempe fint bryllup og jeg tror alle var storfornøyde. Så nå håper jeg Håvard og Marianne koser seg stort i Egypt.

I går var jeg fikk jeg endelig pipa mi som Håvard har lage i Bergen. Den var knall fin og jeg fikk testa den ut når jeg satt å spilte kort hos Ole. Der satt Ole med sigar og jeg og Daniel med hver vår pipe, stas ☺

Noe storrøyker blir jeg ikke, men det er litt artig i ny og ne.

Vernepleierfødsel og London tur

Ja da var det gjort jeg er gjennom en vernepleier fødsel. Jeg hadde min aller siste eksamen (for denne gang) den 26 mai. Jeg besto og er fornøyd som nå kan kalle meg en vernepleier. Etter tre år på UIA er jeg nå klar or arbeidslivet. Jeg startet ganske raskt med å søke, allerede i mars. Som jeg nevnte i sist innlegg hadde jeg vært på tre intervjuer i psykiatrien, men takket ja til post 1 som er akutt psykiatrien. Jeg jobber foreløpig som ekstravakt, men er storfornøyd som nå har fått en fot innenfor psykiatrien i Vestfold. Jeg håper jeg trives, men det vi tiden vise.

Etter eksamen hadde vi en klassefest i Grimstad og Nathalie som er en utvekslingsstudent fra Belgia tok farvel etter fem måneder i Norge. Så nå har jeg noen jeg vil besøke i Belgia også Men rett før det rakk jeg Ann Helen og Nathalie å ta en tur til Lindesnes siden hun hadde lyst til å se det før hun dro tilbake til Belgia. Det ble også en veldig fin tur for meg som heller aldri har besøkt Norges sørligste pungk. Der gikk vi rundt å kikket på ruinene fra andre verdenskrig og nøt det fine været. Vi ar ekstremt heldige og opplevde Lindesnes men det var vindstille.

Etter det tok 12 av de nyklekkte vernepleieren turen til England for å ha en langhelg i London. Jeg er alltid glad for å komme meg tilbake dit og som tidligere turer måtte jeg innom min yndlingsbutikk. Jeg var overbevist om at den het Consigul og lette over alt i Regian Street hvor jeg vet den ligger, men måtte gi opp på fredagen. Lørdagen derimot fant jeg den gaske raskt når jeg fant ut at den het DESIGUL ikke Consigul. Så jeg var fornøyd etter en handletur i denne butikken. Det ble noen turer på noen Engelske pubber og jeg fant en veldig fin i Notting Hill. Vi var innom musikalen ”We Will Rock You” som jeg da så for andre gang og ble ikke skuffet denne gangen heller. Den er VELDIG bra. Vi tok også turen innom Madame Tussauds. Til min store glede fant jeg Jim Carry som jeg ikke fant sist jeg var der.

Vi tok også en Jack The Ripper tur hvor vi gikk rundt i Londons gater med en guide som fortalte oss alt han viste om Jack The Ripper og viste oss hvor damene ble drept. Jeg skal definitivt tilbake til London og jeg har fortsatt en del jeg skulle ha sett.

Når jeg kom hjem og satt på Torp ringte jeg Inga. Hun hadde avtalt en visning. Min plan var egentlig å dra rett til Arendal etter London, men ble litt fristet til å bli med i tilfelle det var en fin leilighet. Det som møtte oss var en ny oppusset leilighet sentralt i Tønsberg. Vi sa ja på flekken og jeg og Inga skal flytte inn 15 juni allerede. Så etter MYE leting og mange visninger fant vi endelig noe vi likte og vi gleder oss veldig til å flytte inn. Når jeg først er inne på det med at jeg og Inga skal flytte inn må jeg avklare en liten missforståelse, spesielt til venner og bekjente her i Arendal. Jeg og Inga er venner, ikke kjærester. Noen her i Arendal trodde at det var en nyhet som gikk dem hus forbi, men nei. Vi er venner som har kjent hverandre lenge og er nå veldig glad for at vi skal bo sammen

I gang igjen. DAGEN FØR DAGEN!

Ja da prøver jeg meg på nytt med å blogge litt. Det er en god stund siden sist og jeg har tenkt lenge på at jeg skal starte opp igjen. Grunnen til fraværet har vel egentlig vært at jeg har hatt mye å tenke på i skolen og siden jeg ikke har internett hjemme så syes jeg det krever litt ekstra initiativ for å gjøre det.

Men nok om det. Fra sist jeg skrev et innlegg har jeg feiret en flott jul sammen med familien og bestemor og bestefar, jeg har blitt 24, jeg har vært i konfirmasjon til min fetter Mathias, vært på en fantastisk hyttetur og jeg hadde en veldig flott 17 mai feiring i Tønsberg. I tillegg har det skjedd saker å ting på skolefronten. Jeg og Nina har hatt praksis sammen igjen og denne gangen har vi skrevet en bachelor sammen. Den tok mye av tiden og vi var begge rimelig happy når vi endelig kunne levere den. Det gjorde vi 29 april. I tillegg har jeg og Inga store planer om å flytte sammen. Vi har vært på en noen visninger og har blitt rimelig vant med å sjekke finn.no. Vi kommer til å flytte i Tønsberg område eller Nøtterøy. Bortsett fra det har jeg også vært på tre jobbintervjuer denne uka, alle i psykiatrien i Vestfold. Hvordan det gikk skal jeg fortelle senere når jeg har fått det endelig svaret 1 juni drar jeg og Inga på nok en visning. Da skal vi til Ole (kompis) sin far å se på nabohuset hans. Det artige er at Ole bodde i det huset, så jeg kjenner det godt. Hadde vært artig å hatt Ole sin far som landlord ☺

Nå er det lesing av selvvalgt pensum som opptar meg mest. Så pinsehelgen har bestått i å sitte inne i finværet med nesa i en psykologibok. Det er 1500 sider jeg skal ha lest på litt under fire uker. Jeg ligger bra an etter min egen mening, men det gjenstår å se. Jeg har i vertfall lest som en hest noe som er vanskelig når jeg er en aktiv dyslektiker, men jeg har jobbet ganske ivrig de to tidligere ukene, noe mindre etter 17 mai, men etter planen er jeg ferdig med alt innen eksamen. Min muntlig eksamen er 26 mai. Men jeg er sikker på at jeg består og ser for meg at jeg kan med glede mota tittelen som vernepleier på avslutningen 28 mai. Det er veldig rart å tenke på at nå er jeg på den aller siste tiden i mitt 15 år lange skoleliv. Det er både med vemod og glede jeg nå ser frem til et yrkesliv som vernepleier. Etter eksamen drar jeg til London med flere fra klassen for å ferie med brask og bram at vi er ferdige på Universitetet i Agder etter tre år som har gått fortere enn forventet for min del i hvert fall

Hjemme igjen!!

Da var jeg hjemme igjen. Etter 3 måneder i Afrika sitter jeg igjen med en haug med minner, bilder og inntrykk som skal fordøyes. Vi opplevde utrolig mye som jeg ikke kommer til å glemme selv om jeg blir 32 engang.

Jeg kan jo fortelle kort om hva vi gjorde der nede. Jeg og Nina hadde da praksis på en barneskole i en liten by kalt Korogwe. Der bodde vi rett og slett i bushen for på si det sånn. Vi måtte selv gå på markede for å handle, venne oss til strøm og vann som kunne forsvinne en hel dag av gangen og være klar over at vi kunne få folk på døra når som helst. En dag kom det faktisk ei dame inn til oss og tok litt røkelse en tyggispakke og gikk. Hun kom senere tilbake med barnet sitt. Hun bodde i ei jordhytte litt lengre inn i landsbyen fra der vi bodde. En morgen våknet vi til noen som gravde utenfor soveromsvinduet mitt, og når jeg gikk for å se hva de gjorde så viste det seg at de gravde en grav. Det var ei gammel dame som hadde død.
På skolen skulle vi ta for oss lek blant barn i skolen. Vi hadde som mål og introdusere noen typisk norske leker, samt lære noen afrikanske. Vi lærte bort rødt lys, mitt skip er lastet med, stokk og stein i tillegg til at vi laget en engelesk versjon av ”ta den ring og la den vandre”. Det var utrolig gøy. Noe som var litt synd var at når vi først følte vi kom veldig godt i gang, det var da vi skulle dra. Vi hadde en 10 ukers praksis. Noe som var utfordrende var det å bli vitne til organisert fysisk avstraffelse. Det var noe som gikk veldig inn på oss. Selv hadde jeg litt vanskeligheter med å fordøye det inntrykket så lenge jeg var der nede. Men jeg kjente av når jeg nå har kommet tilbake til Norge, synes jeg det faktisk er litt vanskelig å tenke på det. Vi snakket om det på et foredrag på skolen og jeg kjente at det å se slik avstraffelse gikk mer inn på meg en jeg trodde. Barna i en klasse hadde blitt plasert ute på gressplenen hvor de satt på huk med armene i været og når de falt ned av utmattelse kom lærerne med e pinne og slo dem. Det var 3 lærere som gikk rundt med pinner, sprøtt. Kjente at respekten ble ikke helt den samme. Men de vet at vi fra vesten missliker det veldig og prøver derfor å skule det for oss. Under oppholde i Korogwe dro vi også opp til et høyt fjell for å besøke et psykiatrisk sykehus som drives av et ektepar fra tyskland. Det var med skrekkblandet fryd vi gikk rundt blant pasienter som kunne se litt ustabile ut. Vi gikk også en tur inn i regnskogen.
En opplevelse som var utrolig spesiell var å reise på safari. Vi var først i en nasjonalpark kalt Terengire, så i Ngorogoro krateret som er et av verdens syv underverker for så å avslutte det hele med en tur til Lake Manyara. Utenom det var vi også på en sandbanktur og besøkte en masai stamme. Vi fikk dra inn til en stamme som ikke er konstruert typisk for turister. Så det var utrolig gøy. Vi fikk omvisning inne i flere av de gamle og nye hyttene deres og fikk kjøpt litt smykker fra dem.

Når jeg nå tenker tilbake på turen så er det en ting som slår meg ”jeg må tilbake dit en gang”. Jeg føler at det er så mye mer jeg må oppleve i Tanzania”. Det var et fantastisk land og jeg føler jeg har blitt veldig godt kjent med kulturen der. Om jeg får en lignende mulighet igjen så tror jeg fort at jeg ville dratt ned dit igjen. Men allikevel jeg vet med meg selv at jeg kunne ikke bodd der. Jeg må innrømme at jeg nok er såpas vestlig av meg at jeg nok holder meg til vesten når det kommer til hvor jeg vil bo fast. Men for en periode kunne jeg gjerne dratt ned dit igjen.

Nå er jeg hjemme igjen og er glad etter en flott og vellykket tur. Nå gleder jeg meg veldig til jul.

Siste hilsen fra Norge på en stund

Nå er det lenge sia jeg har oppdatert bloggen. Det er mye som har skjedd og jeg har mye å se frem til. Tiden etter Bali gikk til å jobbe mye og prøve å få skvist inn tid til venner. De dagene i sommer med sol gikk til jobbedager og de fri dagene jeg hadde var det regn, så det var litt uflaks. Det betyr at det ikke ble noe tid til å bade her i Norge i år. Det var en dag jeg hadde flaks og fikk delig sol. Det var den nest siste uka hvor jeg klarte å samle 11 venner til grilling hjemme hos meg. Det var utrolig koselig. Spesielt var det koselig at Tom-Eirik og Mari kom med tanke på at de flyttet til Oslo dagen etter grillinga.
Det var utrolig delig å komme tilbake til Arendal. Følte liksom at det var første steg mot Tanzania. Men lite viste jeg at denne tiden skulle gå så tregt. All den venting på å få dra. Jeg og Nina er egentlig bare klare for å dra. Tida her har gått til å dobbelsjekke alt og kjøpe det som trengs.

Spesielt koselig var det å treffe Nina igjen. Vi har snakka så mye om turen og i dag er det bare 4 dager igjen. Vi er utrolig spente og da blir dagene litt ekstra lange når det er Juss, helsepolitikk og organisasjonsteori vi har om :-p

Jeg og Nina har laget en egen blogg som vi kommer til å oppdatere menst vi er på tur. Så hvis noen finner det spennende så gå inn på:

http://africatour09.blogspot.com/

Fra Bali til Norge

Palmene er byttet ut med bjørketrær, solen er oppe lengere enn vanlig, ingen tuter på veiene, innen tilbyr massasje eller transport og på tastaturet finner jeg Æ, Ø og Å. Nå er jeg tilbake i Norge.

Bak meg ligger nå mange timer i sola, ni dykk og totalt 30.5 fly timer. Den siste tiden på Bali var fantastisk. Jeg skrev i sist innlegg at vi skulle tilbringe den siste tiden på et sted kalt Tulamben, men det viste seg å være feil. Vi skulle bo på et hotell kalt Alam Anda som vi trodde lå i Tulamben, men hotellet lå nesten en time vestover på øye. Det var et sinsyykt fint sted og her bodde vi også i en Bungalow. Vi hadde hele fire dykk og vi feiret bursdagen til Pappa. Vi gutta overrasket foreldrene våres med en Champagne ved hytta siden de også hadde sin bryllupsdag mens vi var der. Gift i 28 år, ikke ille. To av dykkene vi skulle ha skulle være i Tulamben. Så vi fikk en buss alene som tok oss hele veien. Det var egentlig litt for mye service. Folk pakket alt utstyret vårt og bar det fra bussen og ned til vannet. Samt bytta flasker for oss og bar alt tilbake til bussen. Vi skulle liksom ikke løfte en finger. Det var nesten ubehagelig mye hjelp, følte meg hjelpesløs. Det første dykket var ved et vrak. Det var helt sykt kult. Det var en amerikansk båt fra andre verdenskrig som ble truffet av en japansk torpedo. Båten lå lenge på en strand ved Tulamben før et vulkanutbrudd skjøv båten ut i vannet hvor det nå ligger. Vi dykka inn i vraket og der inne så vi en Great Barracuda, HELT RÅTT. Vi hadde også et dykk som var der hvor vi bodde hvor vi lånte et kamera for å ta litt bilder, pluss at de ansatte på hotellet la med noen bilder fra ulike fisker vi har sett på de ulike dykkene. For de som synes det er litt artig så henger det et stort bildet av mange høytstående mennesker på den nyeste flyplassen i Bankok, og der fant vi kronprinsessen og kronprisen fra Norge.

Hjemturen tok 38 timer med all venting, og vi var alle rimelig slitene. På vei hjem fra Gardemoen kjøpte vi ferskt brød og melk. Det var utrolig godt. Det er lenge sia norsk brød har smakt så godt. Den første kvelden la jeg meg rundt halv ni og sov til kl elleve dagen etter. Den første hele dagen i Norge brukte jeg sammen med Harket og Inga. Vi var hos Inga i Horten og grilla. Vi spiste jordbær og godteri, kos. I går besøkte jeg Kirø som jobber på turistkontoret i Tønsberg. Er lenge sia vi har sett hverandre, så vi hadde mye å prate om. Vi satte oss på ”Roar i Bua” på brygge og drakk kaffe og spiste ciabatta. Var utrolig digg med norsk kaffe igjen. Det er noe jeg kommer til å savne i Tanzania. Det tror jeg Nina også kommer til å savne. I dag kommer Ole hjem fra England, vi skal i en bursdag til en venninne av ham.

Nå er neste stopp Tanzania. Jeg må si at jeg gleder meg utrolig til det. Er egentlig litt rart, men om noen hadde spurt meg om jeg var klar for å dra nå måtte jeg sagt ”ja”, til tross for at jeg bare har vært hjemme i knappe 3 døgn.

Sanur og Kuta

De siste dagene paa Pemuturan var kjempefine. Hvis noen er veldig glad I rolige dager som gaar til soling, bading, lesing, spising og soving saa finn veien til Pandok Sari som ligger I Pemuturan. Selv har jeg lest Varg Veum, ansikt til ansikt og er naa 100 sider unna Jo Nesboe sin bok Marekorset som handler om en politimann kalt Harry Hole.

Trafikken er ekstrem og paa veien mot stranda kommer en syngende paa scooter med en liten harpun over skulderen. Det ser ut til at alle damer her paa Bali er automatisk massorer og alle menn som har lappen er taxi sjoforer. Naa er jeg i Sanur og Satana Puri Gopa hotel. Plutselig er vi I byen. Trafikken er ekstrem her. Folk kjorer feil vei I rundkjoringen og tuter hele tiden. For aa si det saan. Her tror jeg det er mer krise om det er tuta paa bilen blit odelagt enn hvis hjulet pungterer. Folk laster utrolig mye rart paa tohjulingene sine og jeg lurer stadig paa naar de selv tenker “ja naa faar jeg ikke lasta mer paa mopeden”. Det meste av mennesker jeg har sett paa en moped er 5 personer. 3 barn og er voksen. For aa gi dere en liten ide om hvor mange tohjulinger det er her saa er det 4 milioner innbyggere paa Bali og 5 milioner tohjulinger. Saa kommer alle turistene I tillegg.
Forste kvelden her klarte jeg aa traakke rett oppi en ofringen som de legger paa fortauet. Her er det mer storby. Men den virkelige byen er Kuta som tar 25 min aa kjore til. Vi har vart der 3 ganger alt og I morgen er den fjerde. I lommeboka hadde jeg paa et tidspunkt over 2 milioner noe jeg aldri har hatt for (rupia riktig nok). Men de blir fort borte. Spesielt naar en ol koster 10 000 her. Jeg har bestilt en skreddersydd dress sammen med Sindre og Steinar. Noe atrig var at den forste jeg moter some r fra Norge er en Toennesen. Ikke nok med at han er fra Norge, men han er fra Eik i Toensberg. Sprott.
Paa stranda I Kuta har jeg vert to ganger og sett solnedgangen. Vi satt med solsengene vendt mot sola og spiste potetgull og drakk ol. Foltes ut som om jeg var paa naturens kino. Filmen hadde en fin slutt begge kveldene. Spesielt siste kvelden hvor solen gikk ned i sjoen. I morgen er site dagen her I Sanur og jeg gleder meg veldig til aa prove den ferdige dressen I morgen. Neste stop blir Tulamben. Der skal vi feire pappas bursdag og mamma og pappas bryllupsdag some r den 11/7.

Jeg hoerer det er regn i hjemme, noe som ikke bekymrer meg veldig enda. Men jeg haaper det blir fint naar jeg kommer hjem igjen :-p Ha en fin sommer videre.

Bali hilsen

Ja da sitter jeg pa en internett kafe her ned i Bali og prover a tar innover meg nyhetsflommen som roper om kapp paa skjermen forran meg. Forst horte jeg om nok en fly ulykke og saa om M. Jackson som na har avsluttet sitt kapittel. Men for mange (inkludert meg) vil han alltid veare “King of Pop”.

Tilbake til turen.
Vulkanene stikker brutalt opp av bakken i det fjerne, vannet varmer og alle hilser. Gekkone synger om kapp og froskene har blitt bakgrunnsmusikk om kveldene. Jeg er vel fremme paa Bali.
Vi startet det hele med en reise pa 33 timer for vi satte foten innenfor Pandok Sari som det heter der vi overnatter. Bilturen fra flyplassen til der vi bor var pa litt over 4 timer og den satte en solid strandard for et rimelig kreativ kjoring. De kjorer egentlig pa venstre side her, men kjorer mer etter “der det er plass er det lov”. Om det er slik veitraffikk loven er eller om det det er politiet som tenker “Drit heller” er jeg usikker paa og tuta brukes som “naa kjorer jeg forbi, sa pass deg”. Folka her er utrolig hyggelige og stedet vi bor paa er en drom. Bugalow som det heter er en liten hytte hvor doen faktisk er ute i en liten “hage”. Saa det aa ta en dusj ute er en ny opplevelse. Hele omrade ligger ved stranda og det er ingen barn her vi bor, saa rolig er det. Dagene bestaar i aa spiste, sole seg, lese, snorkle, dykke og spise litt til. Kveldene gaar tilk aa spille kortspill og terning. Forelopig har jeg hatt 5 dykk og det ert KONGE. Har sett nakensnegler, klovnfisk, piggfisk, murene, blue spottet sting ray (rokke) og dragefisk (en av verdens giftigste fisk). Men det store sjokke var naar vi fant en seasnike som alene kan drepe 30 mann, fett :-p De dykkeguiden Yoyo er en kul kar som har veldig lik humor som oss, men for det meste ler vi av han som ler godt av sine egne vitser. Vannet her er enormt bara. Er ikke dumt aa kjore med en baat som er like bred som rompa for saa aa faa paa seg dykkerutstyre og se rett ned paa bunn.

Snart setter vi kursen ned mot Sanur for saa aa kjore til Tulanben som siste stop. Dere skjonner sikkert paa dette innlegget at jeg har det fantastisk og jeg nyter hver time her nede. I dag har jeg hatt to dykk og i kveld skal vi spise en god middag.

Jeg er hjemme 15 juli og gleder meg til aa fortelle litt mer i dybden til de som vil hoere. Vi har det topp alle fem. Litt magetrobbel for to av oss, men er fine naa. Brune blir vi og vi ser frem til videre dykiking og utforskning av Bali. (bilder kommer senere tenker jeg)

sorry skrive feil. en gang dyslektiker, alltid en dyslektiker Ha en fin sommer videre folkens

I Tønsberg for sommeren

Ja jeg er hjemme i Tønsberg for sommeren. Det å levere eksamen (sist uke) var en utrolig digg følelse. Endelig ferdig. Litt rart også. Nå er jeg ferdig med det som regnes som det verste året på universitetet. Det neste som vil møte meg på skolen er forberedelsene til Tanzania turen. Vi har allerede snakket med en lærer og elev som har vært der før, og i går møtte jeg ei dame i Tønsberg som delvis bor i Tanzania og arrangerer safariturer sammen med kjæresten sin. Så vi har fått mange bra tips til turen. Og for alle som har lyst til å følge med på Tanzania turen så skal jeg og Nina opprette en blogg sammen som alle kan lese. Da sparer vi litt tid ettersom at internetten i Korogwe er elendig. Det er to timer til nærmeste by så hvor ofte vi kommer til å oppdateres er litt usikkert. Jeg kommer til å legge ut en link til den bloggen som både jeg og Nina kommer til å skrive på.

Hittil har jeg truffet flere av de i gjengen. Det var ekstra gøy å treffe igjen Helene og Ole som jeg ikke har sett på et halvt år. I dag er det akkurat en uke til jeg drar til Bali. Jeg gleder meg masse og vet ikke om bloggen blir så veldig oppdatert på den turen. Men en liten hilsen er sikkert mulig å sende.

I dag skal jeg treffe Ole og se ”I love you man”. Jeg skal også besøke oldemor Anna som har flyttet på et eldrehjem.