Hjemme igjen!!

Da var jeg hjemme igjen. Etter 3 måneder i Afrika sitter jeg igjen med en haug med minner, bilder og inntrykk som skal fordøyes. Vi opplevde utrolig mye som jeg ikke kommer til å glemme selv om jeg blir 32 engang.

Jeg kan jo fortelle kort om hva vi gjorde der nede. Jeg og Nina hadde da praksis på en barneskole i en liten by kalt Korogwe. Der bodde vi rett og slett i bushen for på si det sånn. Vi måtte selv gå på markede for å handle, venne oss til strøm og vann som kunne forsvinne en hel dag av gangen og være klar over at vi kunne få folk på døra når som helst. En dag kom det faktisk ei dame inn til oss og tok litt røkelse en tyggispakke og gikk. Hun kom senere tilbake med barnet sitt. Hun bodde i ei jordhytte litt lengre inn i landsbyen fra der vi bodde. En morgen våknet vi til noen som gravde utenfor soveromsvinduet mitt, og når jeg gikk for å se hva de gjorde så viste det seg at de gravde en grav. Det var ei gammel dame som hadde død.
På skolen skulle vi ta for oss lek blant barn i skolen. Vi hadde som mål og introdusere noen typisk norske leker, samt lære noen afrikanske. Vi lærte bort rødt lys, mitt skip er lastet med, stokk og stein i tillegg til at vi laget en engelesk versjon av ”ta den ring og la den vandre”. Det var utrolig gøy. Noe som var litt synd var at når vi først følte vi kom veldig godt i gang, det var da vi skulle dra. Vi hadde en 10 ukers praksis. Noe som var utfordrende var det å bli vitne til organisert fysisk avstraffelse. Det var noe som gikk veldig inn på oss. Selv hadde jeg litt vanskeligheter med å fordøye det inntrykket så lenge jeg var der nede. Men jeg kjente av når jeg nå har kommet tilbake til Norge, synes jeg det faktisk er litt vanskelig å tenke på det. Vi snakket om det på et foredrag på skolen og jeg kjente at det å se slik avstraffelse gikk mer inn på meg en jeg trodde. Barna i en klasse hadde blitt plasert ute på gressplenen hvor de satt på huk med armene i været og når de falt ned av utmattelse kom lærerne med e pinne og slo dem. Det var 3 lærere som gikk rundt med pinner, sprøtt. Kjente at respekten ble ikke helt den samme. Men de vet at vi fra vesten missliker det veldig og prøver derfor å skule det for oss. Under oppholde i Korogwe dro vi også opp til et høyt fjell for å besøke et psykiatrisk sykehus som drives av et ektepar fra tyskland. Det var med skrekkblandet fryd vi gikk rundt blant pasienter som kunne se litt ustabile ut. Vi gikk også en tur inn i regnskogen.
En opplevelse som var utrolig spesiell var å reise på safari. Vi var først i en nasjonalpark kalt Terengire, så i Ngorogoro krateret som er et av verdens syv underverker for så å avslutte det hele med en tur til Lake Manyara. Utenom det var vi også på en sandbanktur og besøkte en masai stamme. Vi fikk dra inn til en stamme som ikke er konstruert typisk for turister. Så det var utrolig gøy. Vi fikk omvisning inne i flere av de gamle og nye hyttene deres og fikk kjøpt litt smykker fra dem.

Når jeg nå tenker tilbake på turen så er det en ting som slår meg ”jeg må tilbake dit en gang”. Jeg føler at det er så mye mer jeg må oppleve i Tanzania”. Det var et fantastisk land og jeg føler jeg har blitt veldig godt kjent med kulturen der. Om jeg får en lignende mulighet igjen så tror jeg fort at jeg ville dratt ned dit igjen. Men allikevel jeg vet med meg selv at jeg kunne ikke bodd der. Jeg må innrømme at jeg nok er såpas vestlig av meg at jeg nok holder meg til vesten når det kommer til hvor jeg vil bo fast. Men for en periode kunne jeg gjerne dratt ned dit igjen.

Nå er jeg hjemme igjen og er glad etter en flott og vellykket tur. Nå gleder jeg meg veldig til jul.

Siste hilsen fra Norge på en stund

Nå er det lenge sia jeg har oppdatert bloggen. Det er mye som har skjedd og jeg har mye å se frem til. Tiden etter Bali gikk til å jobbe mye og prøve å få skvist inn tid til venner. De dagene i sommer med sol gikk til jobbedager og de fri dagene jeg hadde var det regn, så det var litt uflaks. Det betyr at det ikke ble noe tid til å bade her i Norge i år. Det var en dag jeg hadde flaks og fikk delig sol. Det var den nest siste uka hvor jeg klarte å samle 11 venner til grilling hjemme hos meg. Det var utrolig koselig. Spesielt var det koselig at Tom-Eirik og Mari kom med tanke på at de flyttet til Oslo dagen etter grillinga.
Det var utrolig delig å komme tilbake til Arendal. Følte liksom at det var første steg mot Tanzania. Men lite viste jeg at denne tiden skulle gå så tregt. All den venting på å få dra. Jeg og Nina er egentlig bare klare for å dra. Tida her har gått til å dobbelsjekke alt og kjøpe det som trengs.

Spesielt koselig var det å treffe Nina igjen. Vi har snakka så mye om turen og i dag er det bare 4 dager igjen. Vi er utrolig spente og da blir dagene litt ekstra lange når det er Juss, helsepolitikk og organisasjonsteori vi har om :-p

Jeg og Nina har laget en egen blogg som vi kommer til å oppdatere menst vi er på tur. Så hvis noen finner det spennende så gå inn på:

http://africatour09.blogspot.com/

Fra Bali til Norge

Palmene er byttet ut med bjørketrær, solen er oppe lengere enn vanlig, ingen tuter på veiene, innen tilbyr massasje eller transport og på tastaturet finner jeg Æ, Ø og Å. Nå er jeg tilbake i Norge.

Bak meg ligger nå mange timer i sola, ni dykk og totalt 30.5 fly timer. Den siste tiden på Bali var fantastisk. Jeg skrev i sist innlegg at vi skulle tilbringe den siste tiden på et sted kalt Tulamben, men det viste seg å være feil. Vi skulle bo på et hotell kalt Alam Anda som vi trodde lå i Tulamben, men hotellet lå nesten en time vestover på øye. Det var et sinsyykt fint sted og her bodde vi også i en Bungalow. Vi hadde hele fire dykk og vi feiret bursdagen til Pappa. Vi gutta overrasket foreldrene våres med en Champagne ved hytta siden de også hadde sin bryllupsdag mens vi var der. Gift i 28 år, ikke ille. To av dykkene vi skulle ha skulle være i Tulamben. Så vi fikk en buss alene som tok oss hele veien. Det var egentlig litt for mye service. Folk pakket alt utstyret vårt og bar det fra bussen og ned til vannet. Samt bytta flasker for oss og bar alt tilbake til bussen. Vi skulle liksom ikke løfte en finger. Det var nesten ubehagelig mye hjelp, følte meg hjelpesløs. Det første dykket var ved et vrak. Det var helt sykt kult. Det var en amerikansk båt fra andre verdenskrig som ble truffet av en japansk torpedo. Båten lå lenge på en strand ved Tulamben før et vulkanutbrudd skjøv båten ut i vannet hvor det nå ligger. Vi dykka inn i vraket og der inne så vi en Great Barracuda, HELT RÅTT. Vi hadde også et dykk som var der hvor vi bodde hvor vi lånte et kamera for å ta litt bilder, pluss at de ansatte på hotellet la med noen bilder fra ulike fisker vi har sett på de ulike dykkene. For de som synes det er litt artig så henger det et stort bildet av mange høytstående mennesker på den nyeste flyplassen i Bankok, og der fant vi kronprinsessen og kronprisen fra Norge.

Hjemturen tok 38 timer med all venting, og vi var alle rimelig slitene. På vei hjem fra Gardemoen kjøpte vi ferskt brød og melk. Det var utrolig godt. Det er lenge sia norsk brød har smakt så godt. Den første kvelden la jeg meg rundt halv ni og sov til kl elleve dagen etter. Den første hele dagen i Norge brukte jeg sammen med Harket og Inga. Vi var hos Inga i Horten og grilla. Vi spiste jordbær og godteri, kos. I går besøkte jeg Kirø som jobber på turistkontoret i Tønsberg. Er lenge sia vi har sett hverandre, så vi hadde mye å prate om. Vi satte oss på ”Roar i Bua” på brygge og drakk kaffe og spiste ciabatta. Var utrolig digg med norsk kaffe igjen. Det er noe jeg kommer til å savne i Tanzania. Det tror jeg Nina også kommer til å savne. I dag kommer Ole hjem fra England, vi skal i en bursdag til en venninne av ham.

Nå er neste stopp Tanzania. Jeg må si at jeg gleder meg utrolig til det. Er egentlig litt rart, men om noen hadde spurt meg om jeg var klar for å dra nå måtte jeg sagt ”ja”, til tross for at jeg bare har vært hjemme i knappe 3 døgn.

Sanur og Kuta

De siste dagene paa Pemuturan var kjempefine. Hvis noen er veldig glad I rolige dager som gaar til soling, bading, lesing, spising og soving saa finn veien til Pandok Sari som ligger I Pemuturan. Selv har jeg lest Varg Veum, ansikt til ansikt og er naa 100 sider unna Jo Nesboe sin bok Marekorset som handler om en politimann kalt Harry Hole.

Trafikken er ekstrem og paa veien mot stranda kommer en syngende paa scooter med en liten harpun over skulderen. Det ser ut til at alle damer her paa Bali er automatisk massorer og alle menn som har lappen er taxi sjoforer. Naa er jeg i Sanur og Satana Puri Gopa hotel. Plutselig er vi I byen. Trafikken er ekstrem her. Folk kjorer feil vei I rundkjoringen og tuter hele tiden. For aa si det saan. Her tror jeg det er mer krise om det er tuta paa bilen blit odelagt enn hvis hjulet pungterer. Folk laster utrolig mye rart paa tohjulingene sine og jeg lurer stadig paa naar de selv tenker “ja naa faar jeg ikke lasta mer paa mopeden”. Det meste av mennesker jeg har sett paa en moped er 5 personer. 3 barn og er voksen. For aa gi dere en liten ide om hvor mange tohjulinger det er her saa er det 4 milioner innbyggere paa Bali og 5 milioner tohjulinger. Saa kommer alle turistene I tillegg.
Forste kvelden her klarte jeg aa traakke rett oppi en ofringen som de legger paa fortauet. Her er det mer storby. Men den virkelige byen er Kuta som tar 25 min aa kjore til. Vi har vart der 3 ganger alt og I morgen er den fjerde. I lommeboka hadde jeg paa et tidspunkt over 2 milioner noe jeg aldri har hatt for (rupia riktig nok). Men de blir fort borte. Spesielt naar en ol koster 10 000 her. Jeg har bestilt en skreddersydd dress sammen med Sindre og Steinar. Noe atrig var at den forste jeg moter some r fra Norge er en Toennesen. Ikke nok med at han er fra Norge, men han er fra Eik i Toensberg. Sprott.
Paa stranda I Kuta har jeg vert to ganger og sett solnedgangen. Vi satt med solsengene vendt mot sola og spiste potetgull og drakk ol. Foltes ut som om jeg var paa naturens kino. Filmen hadde en fin slutt begge kveldene. Spesielt siste kvelden hvor solen gikk ned i sjoen. I morgen er site dagen her I Sanur og jeg gleder meg veldig til aa prove den ferdige dressen I morgen. Neste stop blir Tulamben. Der skal vi feire pappas bursdag og mamma og pappas bryllupsdag some r den 11/7.

Jeg hoerer det er regn i hjemme, noe som ikke bekymrer meg veldig enda. Men jeg haaper det blir fint naar jeg kommer hjem igjen :-p Ha en fin sommer videre.

Bali hilsen

Ja da sitter jeg pa en internett kafe her ned i Bali og prover a tar innover meg nyhetsflommen som roper om kapp paa skjermen forran meg. Forst horte jeg om nok en fly ulykke og saa om M. Jackson som na har avsluttet sitt kapittel. Men for mange (inkludert meg) vil han alltid veare “King of Pop”.

Tilbake til turen.
Vulkanene stikker brutalt opp av bakken i det fjerne, vannet varmer og alle hilser. Gekkone synger om kapp og froskene har blitt bakgrunnsmusikk om kveldene. Jeg er vel fremme paa Bali.
Vi startet det hele med en reise pa 33 timer for vi satte foten innenfor Pandok Sari som det heter der vi overnatter. Bilturen fra flyplassen til der vi bor var pa litt over 4 timer og den satte en solid strandard for et rimelig kreativ kjoring. De kjorer egentlig pa venstre side her, men kjorer mer etter “der det er plass er det lov”. Om det er slik veitraffikk loven er eller om det det er politiet som tenker “Drit heller” er jeg usikker paa og tuta brukes som “naa kjorer jeg forbi, sa pass deg”. Folka her er utrolig hyggelige og stedet vi bor paa er en drom. Bugalow som det heter er en liten hytte hvor doen faktisk er ute i en liten “hage”. Saa det aa ta en dusj ute er en ny opplevelse. Hele omrade ligger ved stranda og det er ingen barn her vi bor, saa rolig er det. Dagene bestaar i aa spiste, sole seg, lese, snorkle, dykke og spise litt til. Kveldene gaar tilk aa spille kortspill og terning. Forelopig har jeg hatt 5 dykk og det ert KONGE. Har sett nakensnegler, klovnfisk, piggfisk, murene, blue spottet sting ray (rokke) og dragefisk (en av verdens giftigste fisk). Men det store sjokke var naar vi fant en seasnike som alene kan drepe 30 mann, fett :-p De dykkeguiden Yoyo er en kul kar som har veldig lik humor som oss, men for det meste ler vi av han som ler godt av sine egne vitser. Vannet her er enormt bara. Er ikke dumt aa kjore med en baat som er like bred som rompa for saa aa faa paa seg dykkerutstyre og se rett ned paa bunn.

Snart setter vi kursen ned mot Sanur for saa aa kjore til Tulanben som siste stop. Dere skjonner sikkert paa dette innlegget at jeg har det fantastisk og jeg nyter hver time her nede. I dag har jeg hatt to dykk og i kveld skal vi spise en god middag.

Jeg er hjemme 15 juli og gleder meg til aa fortelle litt mer i dybden til de som vil hoere. Vi har det topp alle fem. Litt magetrobbel for to av oss, men er fine naa. Brune blir vi og vi ser frem til videre dykiking og utforskning av Bali. (bilder kommer senere tenker jeg)

sorry skrive feil. en gang dyslektiker, alltid en dyslektiker Ha en fin sommer videre folkens

I Tønsberg for sommeren

Ja jeg er hjemme i Tønsberg for sommeren. Det å levere eksamen (sist uke) var en utrolig digg følelse. Endelig ferdig. Litt rart også. Nå er jeg ferdig med det som regnes som det verste året på universitetet. Det neste som vil møte meg på skolen er forberedelsene til Tanzania turen. Vi har allerede snakket med en lærer og elev som har vært der før, og i går møtte jeg ei dame i Tønsberg som delvis bor i Tanzania og arrangerer safariturer sammen med kjæresten sin. Så vi har fått mange bra tips til turen. Og for alle som har lyst til å følge med på Tanzania turen så skal jeg og Nina opprette en blogg sammen som alle kan lese. Da sparer vi litt tid ettersom at internetten i Korogwe er elendig. Det er to timer til nærmeste by så hvor ofte vi kommer til å oppdateres er litt usikkert. Jeg kommer til å legge ut en link til den bloggen som både jeg og Nina kommer til å skrive på.

Hittil har jeg truffet flere av de i gjengen. Det var ekstra gøy å treffe igjen Helene og Ole som jeg ikke har sett på et halvt år. I dag er det akkurat en uke til jeg drar til Bali. Jeg gleder meg masse og vet ikke om bloggen blir så veldig oppdatert på den turen. Men en liten hilsen er sikkert mulig å sende.

I dag skal jeg treffe Ole og se ”I love you man”. Jeg skal også besøke oldemor Anna som har flyttet på et eldrehjem.

Sørlands sommerfilm

Ja nå har det vært noen varme dager her i Aust-Agder. Det var virkelig en smak av sommer her i helga. Mine foreldre dro nedover med bobilen og campet på Hove campung ute på Tromøya fra fredag til mandag. Jeg møtte dem på lørdag i byen og ble med dem ut på campingen og ble over til søndag. Var kjempe koselig. Vi nøt solen og spiste jordbær og drakk champis.

På søndagen syklet jeg fra Hove og inn hjem siden jeg måtte på jobb. Til torsdag har jeg min siste arbeidsdag før sommeren, noe som er litt rart. Spesielt siden jeg nå mest sannsynlig ikke kan jobbe der før 2010 på grunn av Afrika turen.

I går var jeg ute på Hisøya sammen med en hel gjeng for å feire Ann Helen sin bursdag som er på onsdag. Var veldig hyggelig og ble en bra avslutning på et bra skoleår. Det ble grilling, kubespill, krabbe jakt i vannet og vollyball. Kunne nesten virke som om vi var i en sørlands sommerfilm, så fint og koselig var det Jeg er ikke helt ferdig med skolen ennå. Nå sitter jeg på skolen og jobber med eksamen som må leveres til tirsdag neste uke. Så neste innlegg på bloggen blir nok etter at eksamen er postet og levert.

Venter på sommerferien!!

Ja sommeren er her snart. Motivasjonen synker og jeg gleder meg bare noe helt sykt til ferien. Jeg ser spesielt frem til 23 juni hvor jeg og min kjære familie setter nesa mot Indonesia og Bhali. Det jeg gleder meg mest til all dykkinga vi skal gjøre. De andre fire i familien var der i fjor og har snakket varmt om det flotte hav livet.

Jeg gleder meg veldig til å levere min siste oppgave 9 juni for så å nyte varme dager. Jeg har ikke så mye tid hjemme føre jeg skal reise så jeg skal nyte hver dag jeg har hjemme

Simpsons på 17 mai.

Sist helg var jeg hjemme i Tønsberg på 17 mai. Jeg startet helga med å ta bilder ute på Ringshaug med Daniel. Han har hjulpet meg med å skaffe meg et gammelt kamera fra enten 1966 eller 1968. Så det er ganske gammelt og vanskelig å bruke, men veldig gøy. Mye av morroa er jo lyden den lager i det man tar bilde ☺

17 mai dagen var knall bra. Sol og barnetog, jeg spiste pølse og drakk solo (for å være patriotisk). Folk rusa seg på nasjonalismen og seieren til Alexander Rybakk i MGB. Uvitende gikk jeg rundt mens i USA viste de en Simpsons episode som var tilegnet Norge. De vista Kong Harald på en norsk mynt, sa mye ”Ja” og ”Uff da”, drakk norsk akevitt og hadde skjema på sykehuset som de måtte fylle ut på norsk. Øverst stod det ”Springfield sykehus” i stedet for ”hospital”. Veldig artig. Alle nordmennene i episoden var blonde, veldig blide og ekstremt hjelpsomme. Det er jo koselig for oss nordmenn. En artig sak var at i denne episoden kom Maggies første ord (som de andre i familien har hørt riktignok). Nemlig ”ja”. Hun har vært stum i 20 år og litt artig da at hennes første ord som de andre i familien hører er norsk. Marge likte det heller dårlig da. Det aller siste som skjedde var at det norske flagget kom frem under rulleteksten. Det er lenge siden jeg har blitt så glad for å se flagget vårt. Jeg så episoden dagen etter at den kom og i går viste jeg den til Nina. Hun likte det hele også

For alle som vil se episoden, gå inn på www.watchsim.com og søk på “Coming to Homerica”. Da kan dere se episoden også

Nå er sommeren virkelig her. Jeg gikk til skolen i dag med t-skjorte. I dag har vi nest siste forelesning før sommeren. Så nå er det mest oppgave skriving som står på planen.

Tanzania: Bestilt og betalt!!!

På torsdag tok jeg sprøyta for gulfeber og jeg fikk med meg to prøvetabletter for malaria. Grunnen til at vi må teste ut tablettene er fordi man kan få psykotiske bivirkninger og mareritt. Det er en tablett vi en nødt til å ta hver uke når vi er i Afrika. Jeg tok tabletten i går kveld og jeg drømte ekstremt mye i natt, men det blir spennende i de neste nettene også for å se om det skjer noe. I verste fall kan man høre stemmer og få tegn som kan minne om Schizofreni. Men jeg håper at verken jeg eller Nina får det.

I Helga var jeg på hyttetur med Ingjerd og Inga. Hytta lå i Aremark utenfor Halden og tilhører familien til Inga. Helga starta litt trist med at vi var vitne til en dødsbrann i Halden sentrum. Men utenom det var helga topp. Vi spilte Trivial Pursut til kl 4:30 første natta og Bonanza og Liverpool den andre natta. Ble ikke mye søvn men gøy var det. Grille gjorde vi og vi fløy rundt i skogen og tok masse bilder.

Her hjemme har jeg jobbet met å kopiere ut bilder jeg har på harddisken min. Noe som var en litt større jobb en først antatt. Hittil har jeg fremkalt litt over 1000 (men dobbel kopi riktig nok). Det er bilder helt tilbake til 2004.

Nå er det bare noen minutter siden jeg og Nina har bestilt og betalt billetten som går fra Oslo til Dar Es Salaam i Tanzania. Så nå er det virkelig ingen vei tilbake. Jeg gleder meg noe helt sykt